[Intro: Synthesizer arpeggios shimmering like frozen stars. A pulsing, atmospheric bassline emerges.]
I riker der tåken favner eldgamle sten,
Et hvisk i villmarken, en legende sen.
Under månen, en historie å brette,
Om magi i et relikvie, modig og dette.
[Verse 1: Drums kick in with a sharp, syncopated beat.]
Jeg gikk på stier med furuduft, luften var skarp,
Der isfinger berørte et ensomt landskap.
Fjordens mørke vann, speil mot himmelen klart,
Speilte skyer som drev sakte og rart.
Så ved bredden, halvt begravd i sand,
En skatt jeg aldri trodde jeg forstod et grand.
Et hunds relikvie, tidens slitt og skralt,
En historie risset i dens gule emaljalt.
[Chorus: Soaring, melancholic synth melody takes over, with a driving beat.]
Å, den gamle ulvens fang, den glinset med spøkelseslys,
En slumrende kraft, sovende i nattens brus.
Den pulserte en hemmelig rytme, dyp og lav,
Et ur-hvisk, som begynte å gro, i hvert et krav.
Min sjel rørte seg, en endring jeg ikke kunne kjempe mot,
Badet i magien fra dens eldgamle rot.
Det menneskelige sløret begynte så vidt å tynne,
Mens villskapen tok meg, kalte meg til å tynne.
[Verse 2: Beat becomes slightly more insistent, synth pads add warmth.]
Berøringen av elfenben sendte en støt igjennom,
En følelse fremmed, men likevel sann og sjeldenkommen.
Mine sanser skjerpet seg, til vindens myke bøn,
De fjerne rop som runget fritt og vilt, en skjønn.
Trærne rundt meg syntes å forstå,
Den subtile skiftet av denne dødelige hånd, må.
Mitt hjerte slo fortere, med et febart trommeslag,
En ny bevissthet, som endelig kom, dagen i dag.
[Chorus: Melody becomes more urgent, backing vocals echo.]
Å, den gamle ulvens fang, den glinset med spøkelseslys,
En slumrende kraft, sovende i nattens brus.
Den pulserte en hemmelig rytme, dyp og lav,
Et ur-hvisk, som begynte å gro, i hvert et krav.
Min sjel rørte seg, en endring jeg ikke kunne kjempe mot,
Badet i magien fra dens eldgamle rot.
Det menneskelige sløret begynte så vidt å tynne,
Mens villskapen tok meg, kalte meg til å tynne.
[Verse 3: More ethereal synths weave in, hinting at the transformation.]
Lukten av byttedyr fristet nå mitt sinn,
Lar de skjøre bånd av mennesket bli der inne.
Mine lemmer ble sterkere, smidige og så kvikke,
Svarte på villskapen, bittersøtt å strikke.
Ikke lenger bundet av sorg eller frykt så stor,
Ulvens sanne essens nærmet seg, uten spor.
Skovbunnen ble mitt eneste hjem for evig og alt,
Der instinkt veiledet, ikke mer å vandre galt.
[Chorus: Full synth orchestra, powerful drums, soaring vocals.]
Å, den gamle ulvens fang, den glinset med spøkelseslys,
En slumrende kraft, sovende i nattens brus.
Den pulserte en hemmelig rytme, dyp og lav,
Et ur-hvisk, som begynte å gro, i hvert et krav.
Min sjel rørte seg, en endring jeg ikke kunne kjempe mot,
Badet i magien fra dens eldgamle rot.
Det menneskelige sløret begynte så vidt å tynne,
Mens villskapen tok meg, kalte meg til å tynne.
[Bridge/Middle 8: Beat softens, atmospheric synths create a sense of wonder and finality. Ad-libs.]
Månen ble mitt øye, stjernene min veiviser,
Ikke lenger menneske, ingen steder å gjemme seg der det iser.
Jeg omfavnet pelsen, det ur-behovet som skrek,
Fra magiens frø, en ny ulv, det ble et leck.
Den tause pakten, eden fanget inne så sant,
Nå fra mine lepper, ulvens eget hyl kan fange sant.
Den ensomme ungdom, et minne svakt og fjernt,
Under den våkne, evige stjernen som har sett alt så skjernt.
[Instrumental Break: Classic 80's beautiful synth and guitar solo - soaring notes, pulsating bassline, powerful dance beat!]
[Final Chorus: Full energy!!! The vocals cry and scream, imitating a wolf’s howl. Epic soaring cold synthesizers, powerful drum beat. Ad-libs from all vocalists.]
Å, den gamle ulvens fang, den glinset med spøkelseslys,
En slumrende kraft, sovende i nattens brus!
Den pulserte en hemmelig rytme, dyp og lav,
Et ur-hvisk, som begynte å gro, i hvert et krav!
Min sjel rørte seg, en endring jeg ikke kunne kjempe mot,
Badet i magien fra dens eldgamle rot!
Det menneskelige sløret begynte så vidt å tynne,
Mens villskapen tok meg, kalte meg til å tynne!
Månen steg, et sølv, vitende øye,
Speilte skygger der åndene flyver, kanskje så bløye!
Mine sanser skjerpet seg, skarpt og dristig og flott,
Et jegerinstinkt, århundrer gammelt, som var så flott!
Lukten av frihet, på vinden jeg spydde,
Med nyvunnen styrke, jeg hoppet med glede, for det jeg bygde!
Skovbunnen, den lokket meg til å streife fritt og flott,
Denne ville favnen, for alltid mitt hjem, mitt alt, min lott!..
[Outro: Synth arpeggios return, fading out with the pulsing bassline. Ad-libs.]
Den gamle ulvens fang, den hviler i min sjel,
Nå er jeg mester, har tatt full kontroll, og det er vel!..
Villmarken har funnet sin prins, hans regjering har begynt,
Under den endeløse, skandinaviske solen, så veltjent og spunt...
[The final chord of the synthesizer slowly fades away, leaving only a ringing northern silence.]
